Kampen om nettleien – når blir det vanlige folks tur?

14.01.2022 by

Dagens kraftpriser har ført til en uvanlig stor interesse for alt som har med kraftmarked, kostnader og nettleie å gjøre. Det er bra. Men når det gjelder nettleien trenger vanlige folk kanskje bedre talspersoner enn de som har fått mest taletid til nå? De som sparer mest på utsettelsen av ny nettleiemodell er folk med opptil flere elbiler, store hus og varmekabler i oppkjørselen, mens de fleste vanlige folk trolig vil få rimeligere nettleie med ny modell.

I den pågående diskusjonen om kraftmarked og nettleie er det først behov for å rydde opp i hva som på den ene siden er styrt av markedsmekanismer og på den andre siden hva som er bestemt av myndighetene. La oss gjøre et forsøk.

Energiloven skiller mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet. Produksjon og salg av elektrisitet skjer i et marked, mens overføring av elektrisitet i nettet er monopolvirksomhet. Kundene kan velge fritt hvilken strømleverandør de vil kjøpe strøm fra. Men kundene kan ikke velge hvem de skal kjøpe nettjenester fra, fordi det bare er ett nettselskap i hvert geografiske område.

For å betale det totale strømforbruket sitt får kundene to fakturaer: En faktura for kjøp av strøm fra en strømleverandør, og en faktura for nettleie fra nettselskapet. Noen strømleverandører gjennomfakturerer nettleien, slik at kunden får én felles faktura.

Strømleverandørens rolle er å kjøpe strømmen i engrosmarkedet og selge den videre i sluttbrukermarkedet. Strømleverandørene konkurrerer om å tilby best mulig pris og andre vilkår for leveransen. Kvaliteten er den samme uansett, fordi det er nettselskapet som står for den fysiske leveransen. 

Nettselskapene driver en monopolvirksomhet hvor 100 % av kostnadene dekkes av kundene. Nettselskapenes økonomi er derfor strengt regulert. Reguleringen har to sider som er viktige for dagens debatt: Inntektsrammene og nettleiemodellen

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) bestemmer hvor mye hvert enkelt nettselskap får lov til å ta inn i samlet nettleie fra kundene (inntektsrammen). Hvis et nettselskap tar inn mer i nettleie enn inntektsrammen, må det overskytende (merinntekten) gis tilbake gjennom lavere nettleie i påfølgende år.  

Nettleiemodellen styrer fordelingen av total nettleie mellom kundene. Valget av nettleiemodell eller tariffer bestemmer med andre ord ikke hvor mye nettselskapet tjener, men bare fordelingen av kostnadene i nettet. Nettleiemodellen er derfor et nullsumspill for nettselskapet: Betaler noen kunder eller kundegrupper mindre, må andre kunder eller kundegrupper betale mer.

Dagens regler gir nettselskapene stor frihet i utformingen av nettleien. Den vanligste modellen har vært å la kundene betale såkalte fastledd og energiledd. Fastledd i form av fast månedlig betaling, ofte basert på kundetype eller sikringsstørrelse. Energileddet er enkelt sagt betaling per levert kilowattime (kWh). For husholdningskunder har både fastleddet og energileddet variert mye fra nettselskap til nettselskap: Fastleddet fra under kr 1 000 til rundt kr 8 000 per år, og energileddet fra 5 øre/kWh til opp mot 50 øre/kWh. De reelle forskjellene er mindre, fordi høyt fastledd gjerne motsvares av lavt energiledd og omvendt.

En av utfordringene når det enkelte nettselskap skal fastsette nettleien er at nettselskapets kostnader har større sammenheng med nettkundens effektbehov (hvor mye kunden bruker samtidig), som måles i watt eller kilowatt (kW), enn hvor mye energi kunden får levert over et helt år, og som måles i kWh. Om en nettkunde noen få ganger i året lader to elbiler, varmer opp hus og elektrisk badstu, begynner med middagen og lar fem personer dusje på likt, må kraftnettet være dimensjonert for å tåle denne belastningen også resten av årets timer. De siste årene har andelen nettkunder med ulike former for effektkrevende forbruk økt. Det beste eksempelet på slik bruk er antagelig behovet for lading av elbiler.

Ulike endringer av nettleiemodellen for forbrukere har blitt vurdert de siste årene. Men i nullsumspillet fordeling av nettkostnader vil det aldri være vinnere uten tapere. Alle forslag til endringer har derfor vært kontroversielle.

Før sommeren 2021 vedtok Olje- og energidepartementet forskriftsendringer som innebar innføring av effektbaserte tariffer. Departementets siktemål ble i pressemeldingen fra 11. juni 2021 formulert som å «bidra til å belønne smart strømbruk og redusere behovet for nettutbygging». I den nye forskriften skal fastleddet differensieres etter «kundens etterspørsel etter effekt». Energileddet (for energiforbruk i kWh) kan maksimalt utgjøre 50 % av nettselskapets inntekter fra hver kundegruppe. De fleste større nettselskapene i Norge planla å innføre nettleie basert på den såkalte «månedsmaksmodellen». I denne modellen betaler nettkundene ut fra trappetrinn i en prisstige. Hver måneds fastledd er avhengig av hvor mye energi du brukte i enkelttimen med høyest forbruk av strøm sist måned.

En slik nettleiemodell ligger innenfor det som var tillatt også etter de gamle reglene, og enkelte nettselskaper hadde allerede nettleiemodeller som var nokså like den nye modellen. Den reelle endringen i regelverket var at nettselskapene fra 1. januar 2022 ikke lenger skulle ha frihet til å videreføre gamle nettleiemodeller, men måtte gå over til ny nettleiemodell. Som kjent endte Stortingets engasjement før jul med at fristen for å innføre ny modell ble utsatt til 1. juli 2022, uten andre endringer. 

Hvorfor har den nye modellen fått så mye kritikk? En vanlig kritikk har vært at modellen er vanskelig å forstå. Et annet argument har vært at styring av forbruk til nattestid kan innebære økt brannfare. Hovedargumentene til fordel for modellen er at signaler til å spre forbruk utover døgnet kan forebygge kostbare utvidelser av nettkapasiteten, og dermed både være kostnadsbesparende for alle nettkunder og redusere behovet for nedbygging av natur med nye eller større nettanlegg.

Den vanligste nettleiemodellen i dagens system innebærer at  kundene med det høyeste energiforbruket over året betaler mest. Med den nye nettleiemodellen hadde kunder med stort effektuttak betalt mest.

Et fåtall nettkunder vil i praksis oppleve særlige forskjeller i nettleien med den nye modellen. Hva er da poenget? Jo, å gjøre det lønnsomt å unngå forbruk som krever mye effekt samtidig, slik at forbruk som kan flyttes, legges til tider med mindre belastning på nettet. Over tid vil dette forebygge unødvendige forsterkninger av kraftnettet, som vil måtte betales av nettkundene.

Avslutningsvis er det overraskende å se hvor vi finner den sterkeste politiske motstanden mot ny nettleiemodell. En rekke selvutnevnte talspersoner for vanlige folks interesser har vært sterkt kritiske til de foreslåtte endringene, men på hvilket grunnlag? Nettkundene i vanlige boliger og pensjonister i eldre hus med lite isolasjon belaster ikke nettet med store effekttopper. Snarere er det husholdninger med store hus eller hytter, flere elbiler, fancy hvitevarer og oppvarmede utearealer som har potensial til å komme dårligere ut i en mer effektbasert nettleiemodell.

Vi tror at den viktigste kritikken mot månedsmaksmodellen som mange nettselskaper ville ta i bruk ligger i at kundene må få praktisk mulighet til å unngå å overskride de aktuelle effekttrinnene. Det hjelper lite å finne ut av dette gjennom faktura eller målerdata i ettertid, når man allerede har pådratt seg den aktuelle kostnaden. Løpende informasjon om forbruk og effekt må gjøres enkelt tilgjengelig for nettkundene.

Ellers betyr inntektsrammesystemet at økte kostnader for kunder med høyt effektbehov motsvares av lavere kostnader for resten av kundene. Det er all grunn til å tro at omlegging til en mer effektbasert nettleie vil ha positive sosiale fordelingsvirkninger i det korte bildet. I det lange bildet vil vi alle ha glede av større bevissthet om når vi bruker strøm og hvor mye vi bruker samtidig. Det er bra både for egen strømregning og ikke minst for å holde vanlige folks samlede nettkostnader så lave som mulig.